Jorden rundt med Magnus: Beijing

Her står jeg på den himmelske freds plass.

Foran inngangen til den forbudte by. Mao har en stor plass over hovedporten. Vi var i maos mausoleum og så han ligge balsamert på et bord inne i et glassbur. Rart å se en død mann som har ligget slik i over 30 år. Her var køen uendelig lang, men den gikk utrolig fort da man ikke fikk lov å stoppe opp. Fotografering forbudt.

Den forbudte by dekker et område på nesten 1 kv.km. Det er masse å se, og hvert bygg har sin egen funksjon. Vi hadde guide med oss 2 dager i Beijing. Masse turister overalt. 97 prosent av turismen i Kina står kineserne for selv.

Hutongene er egne bokvartaler inne i Beijing. Det er små skur med trange gater mellom. Koseligt og bare hyggelige folk. Desverre rives de med stor fart for å gi plass til høyhus. Folk får erstatning og forflyttes. De som vil oppleve dette spesielle leveforholdet må forte seg før alle er forsvunnet.

Vi var og besøkte den underjordiske by. Mao satte igang et arbeide med å lage tunneler under byen, fordi han var redd for angrep fra Sovjetunionen. De arbeidet med dette i 10 år fra 69 til 79 og laget hudrevis av kilometer tunnel på kryss og tvers.

Muren var det mest fantastiske jeg har sett. Vi brukte 2 dager, og besøkte 2 forskjellige steder.
Det er bare små partier av den 6000 kilometer lange muren som er vedlikeholdt.

Pekingand er en spesialitet her, og smaker veldig godt. Den er et must når man er her. Den deles opp ved bordet, og serveres med mandarinpannekaker, forskjellige sauser og løk, agurk og paprika.

Kineserne spiser alt. Her setter jeg tillivs en skolopender, mens en kinesisk ungdom prøver seg på en sjøstjerne for første gang. Jeg spiste også skorpion, og det var ganske godt.

Beijing er i rivende utvikling. Nye flotte kontorbygg, leilighetsbygg, veier og trafikkmaskiner bygges i rasende fart. Her er det som skal bli byens høyeste bygning, på over 500m, på god fart opp mot skyene.