Great Ocean Road

Great Ocean Road er en svingete spektakulær veistrekning mellom Torquay og ca. til Port Fairy.

Vi brukte en dag på denne strekningen med mange stopp. Vind, regn og bølger har formet denne sandstenskysten. Noen steder står formasjoner igjen, hvor hardere sten bedre har motstått naturens angrep.


London Bridge ble denne formasjonen kalt intil den innerste broen ble så tynnslitt at den brast av sin egen vekt. Ingen ble skadet, men to turister sto på den ytterste delen og måtte reddes med helikopter. Dette skjedde i 1990. Den siste broen vil også rase engang i framtiden.



I Australia er svanene svarte, og trærne feller barken istedet for bladene.

Vi kjører videre og krysser grensen til neste delstat. Målet er Adelaide, hovedstaden i South Australia. Etter 2100 kilometer er vi framme.

Adelaide er en stor by, men har bare en trikk. Endestasjonen er i badebyen Glenelg. Her venter jeg på trikken på vei hjem fra stranden.

Imorgen fredag 29 feb. (skuddårsdagen) flyr vi til Alice Spring, Northern Territory. Dette er sentral australia og vi ser med spenning mot møtet med villmarken.

Reisen sørover

Hentet bilen Fredag og kjørte sørover mot Canberra. 30 mil går fort på motorveien. Fint å kjøre i dette landet. Folk er avslappet og er flinke til å holde fartsgrensene. Selv på motorveien med maks. 110 holder de seg til lovlig fart. Siden aussiene er glade i store motorer, er det litt uvant at de med store seksere og åttere er så disiplinerte. Det virker som politiet her har mange kontroller, pluss at fotoboksene er tett plasert. Bøtene er også ganske store for selv små forseelser så her ligger nok årsaken til snill gutt oppførselen. Dette gjelder i og rundt de store byene. Ute på "landet" er det mer glissent mellom sjekkpunktene...



Her er vårt reisefølge de neste dagene. Ford Fairlane, 5.2 meter lang og med en 4 liters rekkesekser under panseret. Dravillig kar.

Canberra er som kjent hovedstaden. Her ligger parlamentsbygningen. Den er åpen for publikum, så vi var innom der og kikket. Ellers er byen ganske liten og ble startet bygget i 1913. Aussiene kunne ikke bestemme seg for om de skulle velge Sydney eller Melbourne, så de inngikk et kompromiss og bygget en by midt imellom. Vel ikke riktig midt imellom. 30 mil til Sydney og 60 til Melbourne. Alle utenlandske ambassader ligger her, også norges seff.

Her står jeg utenfor parlamentsbygningens bakside.

Videre mot Melbourne etter en natt i Canberra. Igjen grei tur med 4-felts nesten hele veien. Fortsatt imponert over trafikken. 90 mil på motorveien uten en eneste råkjører. På denne strekningen krysser vi Murray River som er grensen mellom New South Wales og Victoria. 2 av australias 6 store districts.
Melbourne er en fantastisk by. Med 3.6 mill. innbyggere er også dette en storby. Vi får hotell over gaten for Flinders Street Station, altså midt i smørøyet.

Flinders Street Station er trafikknutepunktet i Melbourne. Et staselig bygg i et moderne bysentrum.

En stemningsrapport fra Federation Square Melbourne.

Melbourne er byen ved Yarra Rivers utløp. Over sees 2 av gangbroene over elven. Den ene har en rekke glassplater som hver representerer de landene som har bidratt mest til australias utvikling i form av innflyttere. Norge har sin egen plate.


Melbourne er også verdens trikkeby. Det er trikker overalt. Ikke alle er like moderne, men de skrangler og går alle sammen. De aller eldste går i en gratissløyfe rundt sentrum.

Melbournes skyline fra West Gate Bridge. Tatt på vei ut fra byen vestover mot Geelong.

Geelong er en liten industriby 7 mil sørvest for Melbourne. Her tilbringer vi en natt. Vi besøker det nasjonale ullmuseum. Dette viser ullens betydning for Australias økonomi. Det er 75 mill. sau i Australia.

Vi besøker også kjentfolk. Oskar og Aud er her for å jobbe med et prosjekt for Norsk Hydro. De har med seg begge barna, og trives veldig bra her nede.

Her krysser jeg en stille søndagsettermiddagsgate i Geelong med Christian og Martin.

Sydney

Her er vi på flyet fra Auckland til Sydney. Klokken er stillt 2 timer tilbake, og vi er klare for nye eventyr. Vi tok shuttlebus fra flyplassen til hotellet. Billig og raskt alternativ til drosje. Koffertene ble plassert på rommet og vi løp ut for å innta byen. Første mål var selvsagt operahuset som ligger 35 minutter gåtid fra hotellet.

Dette er et fantastisk byggverk som sto ferdig i 1973. (dansk arkitekt). Til venstre skimtes noe av de restaurantene som finnes i området. De ligger på nivået under og er utallige langs hele havneområdet.

Her står jeg foran operaen, på sjøsiden. Bare halve bygget sees.

Harbour Bridge er nærmeste nabo til operahuset.

Dagen avsluttes med middag i Chinatown.

Dag 2 står Bondi Beach for tur. Dette er en av verdens fineste strender. Den må oppleves for å bli ytt rettferdighet. Bebyggelsen rundt, grøntområdene pluss atmosfæren er bare unik. Her nyter surferne de store bølgene, her er et skateboardanlegg i verdensklasse, her er små koselige restauranter langs hele gaten som omkranser bukten. Og folk strømmer til. Stranden blir ganske overfyllt på ettermiddagen. Aussiene elsker strendene sine. Og det er jo ikke noe rart de trekker dit når heten er på det værste.


Bondi Beach er cool. Bondi er en bydel.

Sydney har like mange innbyggere som Norge. Dette gjør den til en verdensmetropol med aktivitet hele døgnet. Den er Australias viktigste og mest spennende by. Idag har vi kjøpt dagskort for off. trans. og trålet rundt på måfå.

Subwayen i Sydney har 2 etasjes vogner.

Byen har monorailbane rundt sentrum. Vi kjørte 2 runder

Her er jeg på veg over Harbour Bridge.

Utsikt fra broen. Det er livlig båttrafikk i havneområdet.

En matbit i Darling Harbour. Hva med 2 store biffer med drikke til 150 kroner.

På båttur i havneområdet.

Imorgen leier vi bil og kjører sørover mot Canberra og Melbourne. Dette skal visst foregå på feil side av vegen, så jeg vet ikke riktig. Får vel bare følge med strømmen og håpe det beste.

New Zealand

Aukland er en fin by. Oversiktlig og greit sentrum, med forstedene som strekker seg langt utover i alle retninger. Her er bilder fra havneområdet. Dere ser Sky Tower i bakgrunnen. Dette tårnet er et landemerke i byen.

Harbour Bridge sett fra Sky Tower

Fra fiskedisken på fisketorget. Mange eksotiske fiskeslag her.

Sky Tower by night.

Her spiser vi middag i Sky Tower 200m over bakken. Restauranten roterer 1 runde pr. time.

Denne haikjeven fant vi i Antarctic underwater world. Best å ikke treffe en slik levende under svømmeturen.

Dette akvariet hadde tunnel under vannet så vi gikk under svømmende haier og rokker.

Vi var også på New Zealand national Maritime museum. Her vises landets historiske utvikling som naturlig er knyttet til havet. Maoriene, som er de opprinnelige innbygerne, hører til polyneserne. (Det gjør ikke aboriginerne i Australia). De store oppdagelsesreisende som Cook, Tasman Og Magellan har påvirket historien til landet. Det var Magellan som gav Stillehavet dets navn. Landet er også ekstremt vulkansk. Bare i Aukland er det 26 vulkaner. De er selvfølgelig ikke aktive idag, men de ligger nå der og preger bybildet. Det virker som om innbyggerne har litt i bakhodet at kanskje en dag så smeller det.

2 dager i New Zealand er ikke mye, men vi føler at vi er blitt litt kjent med landet, Ihvertfall hovedstaden. Det har vært interressant, landet har masse å by på, så uker ville ikke vært noe problem å fylle med opplevelser.

Men nå står Australia for tur. Imorgen drar vi, og vi gleder oss til 4 spennende uker i dette kjempestore og mangfoldige landet

Fiji

Hei folkens, nå er vi her igjen. Hatt noen late dager her på Fiji. Vi har vært 3 dager på en øy som heter Malolo. Her gikk det i bading, snorkling, kajakk, vandring og lekser. Det var ganske få turister der, så vi fikk fin kontakt med de som var. Franske, Kanadiske og fra LA. Hyggelige bekjentskaper. Hver kveld ble det arrangert sosialt samvær med cava seremoni, krabbeveddeløp og andre morsomme ting. Vi ble godt kjent. Vannet er fantastisk her nede sør for ekvator. På ettermiddagen opplever vi at vannet føles som i et badekar med varmt vann. Godt over 30 grader. Det er er masse fargerike fisk og koraller så vi snorkler mye.

Her fra stranden på Malolo.

Igår ble vi hentet for å reise til en annen øy, Treasure island. (Elevuka på fijisk). Dette er en liten øy som vi spaserer rundt på 15 min. Et lite paradis i Stillehavet. Vi blir her i 5 dager før vi fortsetter reisen mot vest.

Her forsvinner Malolo i horisonten mens vår nye øy dukker opp. 200 Yamaha hester gjør jobben på 1 time.

Første kvelden på Treasure vant jeg "funniest hat" konkuransen. Her med Samantha fra Australia som nr. 2.

Jeg og pappa padlet kajakk over til naboøya Beachcomber ca.en km. Her nytes forfriskninger på stranden.

Når noen forlater en øy, eller ankommer, synges man velkommen eller farvell.Her forlater en gruppe Australiere øya og blir sunget avgårde.

Australierne reiser gjerne til Fiji på ferie, selv om de har fine strender hjemme.Det er bare tre timer med fly fra Brisbane.

Max er leder for alle aktiviteter på øya. Han er blitt en god venn. Alltid blid.

Ingen grunn til å klage på temperaturen her i stillehavet. Solen steker derimot så sterkt at man kan ikke sole seg lenge av gangen uansett hvor mye man smører seg.

Men dagene går og avreisen nærmer seg. Vi skal med fly til Auckland tidlig om morgenen og reiser siste dagen inn til "mainland" som de kaller det. Bildet viser utsikten fra hotellrommet vestover mot Mamanuca øygruppen hvor vi har tilbrakt de siste 7 dager. Vi rekker en tur om ettermiddagen til øyas tredje største by Nadi. Her er et yrende liv, men levestandarden er langt mindre enn den vi er vant til hjemme, men folk er blide og livlige. Kvelden avsluttes med et forrykende ilddansshow på hotellet. Neste morgen sier vi farvel til Fidji.